Fellesdel

Avviksmelding

2.2.3 Risikoanalyse

PROSEDYRE

Kap. 2 HMS

P-2.2.3

Risikoanalyse 

 

RISIKOANALYSE

1. Hensikt og omfang

Å sikre en systematisk forebygging av farer og uønskede hendelser i arbeidsmiljøet gjennom risikovurdering og tiltak for å redusere risikoen.

2. Ansvar

Generalsekretæren er ansvarlig for prosedyren.
Personalleder er ansvarlig for oppdatering av prosedyren.
Ledere med linjeansvar er ansvarlig for at prosedyren er kjent for ansatte i linjen.
AMU og verneombud er ansvarlig for å følge prosedyren.

3. Beskrivelse

3.1. Forankring i arbeidsmiljøloven

Ifølge Aml § 3-1 (2) c skal virksomheter kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risikoforholdene i virksomheten, utarbeide planer og iverksette tiltak for å redusere risikoen.

3.2 Definisjoner

Med risiko menes muligheten for at noe uønsket skal skje, og hvilke følger det kan få. Det kan dreie seg om alt fra store ulykker til samarbeidsproblemer, belastningslidelser, sykdom etc. En risiko kan gjelde både for akutte hendelser og for hendelser som utvikler seg over tid.

En farekilde er alle forhold, både fysiske, ergonomiske og psykososiale, som kan forårsake skade.

Risikoanalyse er en strukturert gjennomgang av hva som kan forårsake skade på mennesker, materiell eller miljø på arbeidsplassen. Risikoanalyse skal gi et utgangspunkt for å prioritere hvilke områder som skal ha størst oppmerksomhet og hvilke tiltak det er viktigst å iverksette først for å redusere risiko for skade mest mulig. 

3.3 Gjennomføring

Risikovurdering skal være en naturlig del av det kontinuerlige HMS-arbeidet i Normisjon. Under pkt 6, vedlegg ligger et skjema som kan brukes som et verktøy til å gjøre en risikovurdering. Risikovurdering skal gjøres på bakgrunn av en kartlegging av mulige problemområder. Personalleder er ansvarlig for at det i samarbeid med verneombud/tillitsvalgt årlig gjøres en risikovurdering.

Risikovurderingen kan gå gjennom fire trinn:

Trinn 1: Hvor er risikoen?

Kilder til kunnskap om dette vil være medarbeidersamtaler, vernerunder og gjennomførte spørreundersøker. I tillegg vil kunnskap om arbeidsrelatert sykefravær og helseskader eller avviksmeldinger og varslinger gi nødvendig informasjon til å lage en risikovurdering.

Aktuelle spørsmål som kan stilles:
- Er det fare for slitasjeskader?
- Er arbeidsbelastning, tidsfrsiter etc. forsvarlig?
- Er støynivået høyt?
- Er det elektriske anlegget i orden - ingen dårlige ledninger?
- Finnes det tilstrekkelig med rømningsveier, og er disse frie?

Trinn 2: Hva kan skje og hvor sannsynlig er det?

Etter å ha satt opp en oversikt over hva som kan være risikofylt på arbeidsplassen, kan en spørre hva som vil være konsekvensen hvis noe går galt.

Hvor sannsynlig er det at det skjer? Synnsynligheten kan deles inn i tre:
- stor, middels og liten

Hva blir konsekvensene hvis noe går galt? Konsekvensene kan også deles i tre:
- Uførhet, langtidsfravær, korttidsfravær

Denne gjennomgangen vil sannsynligvis avdekke at noe har mer alvorlige konsekvenser og/eller har høyere sannsynlighet for å inntreffe. Dette tas hensyn til ved prioritering av tiltak.

Trinn 3: Hva kan vi gjøre for å forhindre at det skjer/begrense skadene hvis det skjer?

Her kan vi stille spørsmål som:
- Kan vi fjerne risikoen helt?
- Hva kan vi gjøre for å redusere risikoen slik at det er usannsynlig at noe skjer?
- Har vi sørget for tilstrekkelig informasjon og opplæring?

Trinn 4: Handlingsplan og videre arbeid

Ut fra gjennomgangen som er foretatt settes det opp en prioritert handlingsplan som viser tiltak som skal iverksettes med tidsfrister og ansvarsforhold. Start med de forholdene som har høy risiko og stor sannsynlighet. Tiltak som er enkle, raske og rimelige å gjennomføre bør også prioriteres høyt. Skjema under pkt 2.2.4 Handlingsplan, kan brukes.

5.Referanser

Aml §3-1 (2) c
Internkontrollforskriftens § 5-6

6. Vedlegg

Skjema, risikoanalyse

S-2.2.4 Handlingsplan

Godkjent av:
Generalsekretær

Saksbehandler:
Personalleder

Gyldig fra:
01072012
Versjon: 001

Sist kontrollert:
12.01.2017