Fellesdel

Avviksmelding

5.2.9 Veileder vaksinasjon

VEILEDER

Kap 5. Internasjonal avdeling

V-5.2.9

 

Veileder vaksinasjon

1. VEILEDER VAKSINASJON

Normisjon refunderer utgifter til vaksinasjon, både før utreise og ev. nødvendig påfylling i tjenestelandet.

Alle som reiser ut av landet må ha gyldig internasjonalt vaksinasjonssertifikat. Helsemyndighetene utsteder nevnte sertifikat og helsekontorene vil gi nærmere opplysninger om kravene for vaksinasjon til de aktuelle land, også ang. unntaksregler som gjelder for barn under ett år. Ta kontakt med helsemyndighetene i tide slik at all vaksinasjon kan være unnagjort i god tid før utreise. Begynn gjerne noen måneder før utreise. Når det gjelder vaksinasjon mot gulfeber, anbefaler vi at den blir tatt i Norge før språkstudium i utlandet.

2. KONKRET INFORMASJON OM ULIKE VAKSINER
Momentene angående malaria og andre vaksiner er forsøkt satt i prioritert rekkefølge med de viktigste først. Tekstene gjelder for alle våre misjonsfelter, med unntak av de avsnitt hvor land er nevnt. Mer informasjon i de bøkene det er referert til, som alle er tilgjengelige på internett.

2.1 Faste medisiner

Personer som bruker medisiner fast, må sørge for å ta med seg forsyning for rimelig lang tid og sørge for å få sendt ut evt. ny forsyning i god tid. Det er vanligvis din egen lege som skriver resept. Hvis du skal ha med store mengder, kan apoteket (eller legen) gi attest for at det er medisiner til personlig bruk, ikke narkotika. Oftest er apotekets merkelapp med navn og dato tilstrekkelig attestasjon. Medisiner som fås på blå resept i Norge, må ved langtidsopphold i utlandet betales kontant. Etterpå kreves refusjon fra Nav internasjonalt. Spesielt skjema fås av direktøren på feltet eller Internasjonal avdeling.

2.2 Spedbarn

Barn som skal reise ut i løpet av de første levemånedene, bør få rask oppvaksinering før avreise: BCG-vaksine settes snarest mulig etter fødselen. Difteri-stivkrampe-kikhostevaksine-polio-Hib-vaksine og pneumokokvaksine kan gis med første dose ved 6-8 ukers alder, annen dose 4 uker senere og tredje dose etter ytterligere 4 uker. Snakk med helsesøster så tidlig som mulig for planlegging.

For å opprettholde beskyttelsen etter et slikt raskt program, kreves en fjerde dose etter 1- 3 år. MMR eller bare meslingvaksine bør gis ved 9-12-månedersalder hvis det på noen måte er mulig å få vaksine der barnet er.

Videre vaksinasjon kan enten gjøres i oppholdslandet hvis tilfredsstillende vaksinasjonstjeneste er tilgjengelig der, eller under ferie i Norge. Det kan i enkelte sjeldne tilfelle være aktuelt å medbringe vaksiner (etter avtale med helsestasjonen) eller få sendt dem ut (etter avtale med Internasjonal avdeling). Vaksiner har begrenset holdbarhet og må oppbevares ved temperatur +2 - +8 °C.

2.3 Malaria

Det er ingen tilgjengelig vaksine mot malaria, men det finnes flere alternative medikamentregimer som er gode, selv om ingen av dem gir 100% beskyttelse. Det viktigste ved ethvert opplegg er at man tar det som er forskrevet, og tar det regelmessig (for eksempel ved slutten av (søndag) frokost evt. kveldsmat). Uteglemt dose tas så snart den huskes. I tillegg – og det er det aller viktigste - må myggstikk i størst mulig grad forebygges (myggnett, myggmidler, avstå fra friluftsliv fra det skumrer om kvelden.

Medikamenter til malariaprofylakse

Alle malariamedisiner doseres etter vekt.

Lariam: En dose per uke. Brukes fra 3 uker før innreise i malariaområdet (for å oppnå virksom medikamentkonsentrasjon i kroppen og oppdage evt. bivirkninger) til 4 uker etter utreise. Kan brukes i flere år sammenhengende. Kan brukes til spedbarn fra vekt 5 kg eller alder 3 måneder. En viss mistanke om økt risiko for spontanabort hvis Lariam brukes de tre første månedene i svangerskapet.

Malarone: En dose daglig. Brukes fra innreise i malariaområdet til 1 uke etter utreise. Kan brukes av barn over 11 kg. Anbefales foreløpig ikke til gravide. Ikke godkjent til bruk over 35 dager sammenhengende.

Doxysykline: 2 tabletter første dag, senere 1 tablett daglig. Kan brukes av barn over 12 år og voksne, anbefales ikke til gravide. Lite egnet til langtidsbruk.

Klorokin (Plaquenil): En dose per uke. Anses som mindre effektivt, men kan brukes av alle, også spedbarn og gravide. Brukes fra en uke før innreise i malariaområdet til 4 uker etter utreise. Bør ikke brukes mer enn 6 år uten pause.

Paludrine: Brukes aldri alene, bare som tillegg til ukentlig klorokin. En dose daglig. Brukes fra innreise i malariaområdet til minst 1 uker etter utreise. Kan brukes av alle, også spedbarn og gravide. Paludrine er ikke lenger noe standardpreparat, og er ofte vanskelig å skaffe.

Fordi malaria kan forekomme tross forskriftsmessig myggstikkbeskyttelse og medikamentell profylakse, og fordi ikke alle medikamenter er å få til enhver tid, kan det vurderes å ha tilgjengelig en behandlingsdose av et egnet preparat som er et annet enn det som brukes til profylakse.Dette må forskrives av fastlege eller vaksinasjonsklinikk. For noen av preparatene må legen søke om spesielt godkjenningsfritak fordi de ikke har markedsføringstillatelse i Norge. Aktuelle preparater for behandling er  1: Mefloquine (Lariam Roche, totaldose 15 mg/kg opp til 1000 mg eller høyere hvis behandlende lege forordner det), 2:   Malarone, 3:  Artesunate, 4: Kinin pluss Doxysykline, 5: Fansidar.

Malariaprofylakse til barn og gravide

Barn fra 4-ukersalder skal ha malariaprofylakse dosert etter kroppsvekt.

Malaria hos gravide kan være svært alvorlig. Sykdommen er mye farligere for mor og foster enn medikamentene som brukes som profylakse.

Bangladesh har områder med risiko for smitte med den mer ondartede Plasmodium falciparum hele året (Chittagogng Hill Tracts, landsbygd i Chittagong og Cox Bazar distrikter). Som medikamentell profylakse i risikoområdene anbefales Lariam (for langvarige opphold) eller Malarone (for opp til 4 uker). Ellers i landet anbefales myggstikkbeskyttelse.

Kambodsja har områder uten risiko for malaria (Phnom Pen, Mekongdeltaet og området rundt Tonle Sap) og områder med svært høy risiko for ondartet malaria der det kan være aktuelt å bruke doksysykline som medikamentell profylakse (vestlige provinser på grensen mot Thailand). I resten av landet er malariarisikoen lav og det medikamentell malariaprofylakse er vanligvis ikke nødvendig.  

I Mali er det hele året risiko for smitte med den mer ondartede Plasmodium falciparum. Den vanligst brukte medikamentprofylaksen har vært kombinasjon av Klorokin og Paludrine. Dette regnes nå ikke som tilstrekkelig beskyttende i Afrika. Meflokin (Lariam Roche) bør velges som malariaprofylakse for de fleste som oppholder seg lengre tid i Mali. Reservepreparat for behandling (se ovenfor) må has tilgjengelig. Behandling med Halofantrine/Halfan må unngås. Hvis noen får malaria tross riktig gjennomført profylakse, bør det tas blodutstryk før behandling, for å få vite om det virkelig var svikt av profylaksemedikamentet eller feber av annen årsak. Blodutstryk kan oppbevares ufarget og evt. sendes til Norge for mikroskopisk undersøkelse.

I India, lavlandet i Nepal og Bhutan og deler av Ecuador under 1500 m.o.h. forekommer vesentlig den mer godartede P.vivax, men også P. falciparum er rapportert. Myggstikkbeskyttelse er vanligvis tilstrekkelig som malariaprofylakse. Men ved opphold på over en uke på landsbygda (spesielt i Assam-området) i India og lavlandet i Nepal og Bhutan og for provinsen Esmaraldas i Ecuador anbefales Lariam eller Malarone.

I Aserbadsjan forekommer P.vivax sør i landet og i Khachma-regionen i nord i døgnmiddeltemperatur over 15°C. Myggstikkbeskyttelse er vanligvis tilstrekkelig profylakse.

Les mer om malaria i boka Forebygging av malaria hos reisende (1).

2.4 Gulfeber

Gulfebervaksine er påbudt ved innreise til visse land. Sykdommen forekommer i tropiske områder i Afrika og Sør-Amerika.

- Gyldig internasjonalt vaksinasjonssertifikat for personer over alder 1 år er obligatorisk ved innreise til Mali.

- For Ecuador kreves vaksinasjonssertifikat for reiser til og fra naboland, dessuten tilrådes vaksinasjon for egen  beskyttelse.

- Ved innreise i Nepal, Bhutan, Bangladesh og India kreves vaksinasjonssertifikat bare for dem som kommer fra land i gulfebersonene i Afrika eller Sør-Amerika.  

Vaksinasjon må skje hos lege/vaksinasjonskontor som er godkjent gulfebervaksinatør og kan skrive ut gyldig internasjonalt vaksinasjonssertifikat. Korrekt satt enkeltdose gir immunitet etter 7 dager hos 99% av de vaksinerte, og beskyttelsen varer i flere tiår. Vaksinasjonssertifikatet blir gyldig etter 10 dager ved førstegangsvaksinasjon og straks ved revaksinasjon og er gyldig i 10 år.

Nesten alle andre vaksiner kan gis samtidig med gulfebervaksine, forutsatt forskjellig injeksjonssted.

SVANGERSKAP: Gulfebervaksine er en levende vaksine og skal vanligvis ikke gis til GRAVIDE. Imidlertid er det aldri rapportert fosterskade når gravide har fått vaksinen. Vaksinasjon av gravide anbefales når risiko for smitte er høy. Vaksinasjon kan trygt skje under amming.

BARN under 9 måneder skal vanligvis ikke vaksineres fordi så små barn har økt risiko for alvorlige bivirkninger av gulfebervaksine. Ved epidemi kan det likevel være aktuelt å vaksinere fra 6-månedersalder.

Mer om gulfeber i Smittevernboka (2) og Vaksinasjonsboka (3).

2.5 Poliomyelitt

Vaksinen inngår i det norske barnevaksinasjonsprogrammet, med basisvaksinasjon i første leveår og revaksinasjon ved skolestart og i ungdomsskolen. Kontroller at vaksinasjonene er utført.

Revaksinasjon før utreise med 1 dose hvis det er over 10 år siden forrige dose, eller tidligere hvis det vil bli 10 år i løpet av perioden.

Tidligere uvaksinerte må oppvaksineres med 3 doser over minst 8 måneder.

GRAVIDE kan vaksineres. Mer om poliomyelitt i Vaksinasjonsboka (3).

2.6 Difteri og stivkrampe

inngår i det norske barnevaksinasjonsprogrammet (DTP) med grunnvaksinasjon i første leveår og revaksinasjon ved 11-årsalder eller ved skolestart og før utgang av ungdsomsskolen. Kontroller at vaksinasjonene er utført. Tidligere uvaksinerte må oppvaksineres med 3 doser.

Revaksinasjon før utreise hvis det er gått mer enn 10 år siden forrige dose, eller tidligere hvis det vil bli 10 år i løpet av perioden.

GRAVIDE kan vaksineres. Mer om sykdommene i Smittevernboka (2) og vaksinasjonsboka (3).

2.7 Tuberkulose

Vaksinen (BCG) ble inntil 2009 gitt idet norske vaksinasjonsprogrammet ved 14-årsalder.

BARN: Ved langtidsopphold i land med mye tuberkulose - og i den kategori kommer alle misjonsfeltene - anbefales vaksinasjon minst 2-3 måneder før avreise, gjerne i første leveuke (3).

Ved helseundersøkelse før utreise gjøres vanligvis tuberkuliprøve (Mantoux prøve). Det gjøres for å ha en utgangsverdi til sammenligning med ny prøve etter hjemkomst. Mer om sykdommen i Smittevernboka (2) og Vaksinasjonaboka (3).

2.8 HIB-infeksjon

(Hæmophilus influenzae type b). Vaksinasjon inngår i det norske barnevaksinasjonsprogrammet med tre doser i første leveår. Hvis 3. dose gis før 10 månedersalder, trengs en 4. dose senere. For uvaksinerte barn over 1 år er det nok med 1 dose. Ved 5-årsalder har barna laget sine egne antistoffer, slik at vaksinasjon etter den alder ikke er aktuelt. Mer om sykdommen i Smittevernboka (2) og Vaksinasjonaboka (3).

2.9 Meslinger, kusma og røde hunder

MMR-vaksine, som beskytter mot disse tre sykdommene, inngår i det norske barnevaksinasjonsprogrammet med en dose ved 15-månedersalder og en dose ved 12-årsalder. BARN som ikke er vaksinert, bør få denne vaksinen før utreise. Den kan settes fra 9-måneders alder, men i så fall bør en ny dose settes etter 15-måneders alder (f. eks. ved første hjemmeopphold).

Kvinner som kan bli gravide, og som ikke har beskyttende antistoffer mot røde hunder etter sykdom eller vaksinasjon (påvises i blodprøve), bør vaksineres før utreise. Mer om sykdommene i Smittevernboka (2) og Vaksinasjonsboka (3).

2.10 Hepatitt A

er smittsom gulsott, smitter gjennom forurenset mat/drikkevann.Vaksine mot hepatitt A (Havrix, Vaqta, Epaxal eller kombinert vaksine mot hepatitt A og B, Twinrix) anbefales for alle misjonsfeltene til Normisjon. Nesten alle får beskyttelse som varer ett års tid etter basisvaksinasjon. Basisvaksinasjon består enten av 1 dose med en av hepatitt A-vaksinene eller 2 doser Twinrix med intervall på 1 måned (minst 2 uker). Barnedose voksendose er ulike for noen vaksiner. Vaksinen skal settes intramuskulært i deltoid-regionen. En oppfriskingsdose 6-12 måneder senere skal være av samme styrke og helst av samme type som ved basisvaksinasjon. Da oppnås beskyttelse som er langvarig, mer enn 20 år. Vaksinen antas ikke å gi fosterskade, men anbefales til GRAVIDE bare hvis den er strengt nødvendig. Ammende mødre kan ta den. Vaksinen er ikke godkjent til barn yngre enn 12 måneder.

Bemerk at gjennomgått hepatitt-A-infeksjon gir livsvarig immunitet slik at profylakse blir unødvendig.

Mer om hepatitt A i Smittevernboka (2) og Vaksinasjonsboka (3).

2.11 Hepatitt B

er gulsott som smitter ved blod- og seksuell kontakt. Vaksinasjon kreves ikke ved reise til noe land, men anbefales til helsepersonell som skal arbeide med direkte pasientkontakt på alle våre misjonsfelter. Det anbefales også vaksinere barn før langtidsopphold, fordi de kan smittes av barn i lokalmiljøet i forbindelse med skader under lek. Det kan også vurderes å vaksinere voksne før langtidsopphold.

Vaksinasjonen, enten med hepatitt B-vaksine (Engerix B) eller kombinert vaksine mot hepatitt A og B (Twinrix), består av 3 doser intramuskulært i deltoidmuskelen eller i lårmuskel hos små barn). Vanligvis gis 3 doser i løpet 6 måneder.

Mer stoff om hepatitt B i Smittevernboka (2) og Vaksinasjonsboka (3).

2.12 Japansk encefalitt

(japansk hjernebetennelse) er en virussykdom som forekommer i Asia, overføres med mygg og opptrer epidemisk i sommerhalvåret i bl.a. Nepal (vesentlig lavlandet), Bhutan (sannsynligvis bare lavlandet), Bangladesh og Kambodsja. Vaksinasjon anbefales for personer som skal leve på landsbygda i sykdomssesongen (april - november/desember). Vaksinen Ixiaro er foreløpig godkjent bare  for personer over 18 år, men en lege kan bestemme at den også brukes til barn. Vaksinasjon består av 2 doser med med minst 4 ukers intervall. En oppfriskingsdose etter minst 1 år er aktuelt for dem som trenger beskyttelse mer enn 1-2 år.

Mer stoff om japansk encefalitt i Smittevernboka (2) og Vaksinasjonsboka (3)

2.13 Meningokokksykdom

Meningokokk A+ C+W+Y-vaksine anbefales for langtidsopphold i Mali, og barn og ungdom bør vaksineres også for korte besøk til landet. Mali ligger på kanten av "meningokokkbeltet" som går tvers over Afrika fra Etiopia til Burkina Faso. Der kommer meningokokksykdom i epidemier i tillegg til at det alltid er høy forekomst. Det har lenge vært tilgjengelig en vaksine som brukses til barn fra alder 2 år og voksne.  En ny, konjugert meningokokk A+ C+W+Y-vaksine (Menveo) er i Norge godkjent til barn over 11 år og voksne, men noen land har anbefalinger om bruk fra alder 2 måned når det er sterk grunn til å vaksinere (for eksempel før langtidsopphold i områder med høy smitterisiko). Anbefalinger finnes fra Danmark  (EPI-NYT 2010-uge 37 på www.ssi.dk. ) og Storbritannia.

Vaksinasjon med den nye vaksinen kan også vurderes, særlig for barn, ved langtidsopphold på andre misjonsfelter med dårlig tilgang til god sykehustjeneste.

Mer stoff om meningokokksykdom i Smittevernboka (2) og Vaksinasjonsboka (3).

2.14 Rabies

(hundegalskap) smitter vanligvis ved bitt av rabid dyr, og kan også smitte ved at det syke dyrets spytt på andre måter kommer i kontakt med slimhinner eller såret hud. Den samme vaksinen kan brukes forebyggende (før utreise) og/eller som behandling etter (mistenkt) smitte. Vaksinasjon før utreise til alle våre felter anbefales for barn, fordi de kan tenkes å få kontakt med smitteførende dyr uten at foreldrene får vite det. Videre anbefales vaksinasjon for voksne som skal bo på steder hvor det er vanskelig å få tak i vaksine og immunglobulin, og for helsepersonell som kan komme i nær kontakt med rabiespasien­ter. Vaksinasjon består av 3 doser etter skjema 0-7-28 dager (eller lengre intervall). Vaksinen injiseres i deltoidmuskelen på overarmen. Hos barn opp til 2-årsalder settes vaksinen i låret.

Vaksinen gir langvarig beskyttelse og boosterdoser anbefales bare for personell som må regne med å håndtere rabide dyr (karantenestasjoner etc). Personer som er vaksinert, skal likevel vaksineres etter mulig smitteeksponering. Imidlertid er det ikke så kritisk om ikke vaksinasjon settes i gang i løpet av 24 timer, de klarer seg med 2 doser (dag 0 og 3) og trenger ikke immunglobulin. 

Enhver som får hundebitt må straks vaske såret meget grundig med såpe og vann og snarest søke lege.

Les om rabies i Smittevernboka (2) og Vaksinasjonsboka (3).

2.15 Tyfoidfeber

Vaksinasjon anbefales ved langtidsopphold i særlig smitteutsatte områder, i praksis gjelder det alle våre misjonsfelter. I Norge er tre typer vaksine tilgjengelig: TyphimVi og Typherix er injeksjonsvaksiner og Vivotif er oral.

Vaksinasjon med TyphimVi eller Typherix består av en enkelt injeksjon. Beskyttelse inntrer etter ca. 2 uker og varer i 3 år. Beskyttelsesgraden er 60-80 %.

Vaksinasjon med oral vaksine består av 3 kapsler som skal tas noen timer etter forrige måltid og minst en time før neste måltid på henholdsvis dag 1, 3 og 5. Kapslene må svelges hele med rikelig drikke. Immunitet inntrer hos 60-80 % av de vaksinerte 2 uker etter at siste kapsel er tatt, og varer ved sammenhengende opphold i endemisk område i 3 år. Ved reise fra ikke-endemisk til endemisk område anbefales revaksinasjon hvis det er gått mer enn 1 år siden forrige vaksinasjon (men jeg forstår ikke logikken bak den anbefalingen). Ved akutt feber- eller tarmsykdom bør vaksinasjon med oral vaksine utsettes. De fleste antibiotika og sulfonamider kan drepe vaksineorganismene, og må derfor ikke tas i vaksinasjonsperioden. Vaksinen kan gis samtidig med klorokin, men annen malariaprofylakse skal påbegynnes tidligst 5 dager etter at siste vaksinekapsel er tatt.

BARN: Den orale vaksinen anbefales ikke til barn under 5 år, injeksjonsvaksinen kan brukes fra 2-årsalder.

GRAVIDE bør vaksineres bare ved spesielt høy smitterisiko.

Les mer om tyfoidfeber i Smittevernboka (2) og Vaksinasjonsboka (3).

2.16 Kolera

er utbredt i Asia, Afrika og deler av Sør-Amerika. Vaksinasjon kan i spesielle tilfelle bli påbudt under epidemier. Den tilgjengelige vaksinen hindrer ikke spredning av sykdommen og er for tiden ikke påbudt ved innreise i noe land. Nordmenn bør ikke oppføre seg slik at de risikerer å bli smittet av sykdommen, som smitter via forurenset mat og drikkevann. Det er derfor ikke nødvendig med vaksinasjon for dem som ikke har planer om å drikke avløpsvann.

Den koleravaksine som er tilgjengelig i Norge er vist å gi beskyttelse fra 2-årsalder. Beskyttelsen er over 80% de første 6 månedene og avtar synker etter hvert, slik at revaskinasjon blir aktuelt etter 2-3 år. Vaksinen drikkes, blandet i en bufferløsning. Voksne og barn over 6 år skal ha 2-3 doser, barn 2-6 år skal ha 3 doser. Intervallet mellom dosene skal være 2-6 uker.

Vaksinen kan gis under graviditet.

Les mer i Smittevernboka (2) og Vaksinasjonsboka (3).

 
                                                                      *****
 

Det praktiske vaksinasjonsprogram for hver enkelt må vurderes i forhold til tidligere vaksinasjoner. Vurderingen bør gjøres av den som skal utføre vaksinasjonene. Generell veiledning gis i Vaksinasjonsboka (3). Det er også nyttig å slå opp i International Travel and Health fra WHO (4)

Det er hensiktsmessig å begynne vaksinasjonene tidlig (8-12 mndr. før utreise) slik at det blir tid til å gjennomføre programmet i god tid før utreise.

Hvis det opptrer (mistenkte) bivirkninger av vaksinen, må det snarest meddeles den lege eller helsesøster som vaksinerer, og som kan sende melding på vanlig måte til Folkehelseinstituttet, for individuell vurdering av fortsatt vaksinasjon. Om nødvendig søkes råd telefonisk fra Avdeling for vaksine. Helsepersonell kan ringe i telefontiden kl. 13.00-14.30 mandag til fredag, tlf 2107 7000. 

FOREKOMST AV SYKDOMMER SOM KAN FOREBYGGES VED VAKSINASJON/MEDIKAMENTPROFYLAKSE:

 
Aserbadsjan
Bangladesh
Bhutan
Ecuador
India
Kam-bodsja
Nepal
Mali
Gulfeber
0
0
0
x
0
0
0
X
Malaria
(x)
x
x
x
x
X
x
X
Tuberkulose
X
X
X
X
X
X
X
X
Poliomyelitt
X
X
X
X
X
X
X
X
Stivkrampe
X
X
X
X
X
X
X
X
Difteri
X
X
X
X
X
X
X
X
Meningokokksykd
 
 
 
 
 
 
X?
X
Hepatitt A
X
X
X
X
X
X
X
X
Hepatitt B
(X)
(X)
(X)
(X)
(X)
X
(X)
(X)
Japansk encefalitt
0
X
?x
0
x
x
(x)
0
Rabies
X
X
X
X
X
X
X
X
Tyfoidfeber
X
X
X
X
X
X
X
X
Kolera
(x)
(x)
(x)
(x)
(x)
 
(x)
(x)
 

Dette er en sjekkliste over vaksinasjon/medikamentprofylakse som bør vurderes ved utreise til misjonsfeltene og innebærer ikke nødvendigvis at alle utsendinger skal vaksineres mot enhver sykdom som er krysset av for landet.

X:   smitterisiko kan være betydelig, spesielt ved langtidsopphold
(X): smitterisiko for visse kategorier
x:   smitterisiko i visse deler av landet / visse deler av året
(x): liten smitterisiko
0:   sykdommen forekommer ikke i landet

Desember 2010

Teksten er opprinnelig utarbeidet av Øyvind Løes, senere revidert av Synne Sandbu, senest desember 2010, og godkjent av Magne Skartveit, rådgivende lege for Internasjonal avdeling, Normisjon.

  Se forøvrig D-5.2.10 Helseråd.   
  
Litteratur
 

1.    Smittevern 19. Forebygging av malaria hos reisende. 2010. www.fhi.no

2.    Smittevern 18. Smittevernboka. 2009.  www.fhi.no

3.    Smittevern 14. Vaksinasjonsboka.  Veiledning om vaksinasjon for helsepersonell 2006. 6. utgave utg. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt, 2007. www.fhi.no

4.    International travel and health. Geneve: World Health Organization, 2010. www.who.int/ith

 

5. Referanser

 

6. Vedlegg

 

Godkjent av:
Generalsekretær

Saksbehandler:
Personalleder

Gyldig fra:
01072012
Versjon: 001

Sist endret: